Min drøm

Nå har jeg vært sammen med min kjære i 3 år og 6 måneder. Det høres kanskje merkelig ut at jeg vet dette helt nøyaktig, men det er ikke bare meg som husker dagen vår. Min kjære kom til meg på "vår dag" med en liten bok som heter "Jeg elsker deg- for alltid". Da smeltet jeg i alle fall- det er ikke første gangen. Siden vi fant hverandre, har vi opplevd at hans foreldre har hatt kreft, andre slektninger har hatt kreft, mine foreldre har vært syke, to slektninger har plutselig blitt alene osv. I tillegg har jeg nettopp avsluttet min doktorgrad. En doktorgrad innebærer blant annet å lese litteratur, planlegge og gjøre forsøk i forskningslaboratorier samtidig som man skal ta forskerkurs, bearbeide resultater og skrive og publisere artikler. Det ble lange dager (og netter) på lab'en, jobbing i helger osv. Jeg er veldig, veldig takknemlig ovenfor min kjære i min doktorgradsperiode fordi han forsto at jeg dette måtte jeg gjøre for å bli ferdig med graden. Noen få dager før jeg skulle disputere, døde min svigerfar. Det var forferdelig trist. Hva skal jeg gjøre nå tenkte jeg? Jeg vil være sammen med min kjære for å trøste ham samtidig som jeg vil gjøre doktorgraden ferdig. Jeg spurte ham om jeg skulle utsette min disputas. Det ville han at jeg ikke skulle gjøre fordi han mente at det var viktig for meg å bli ferdig og hans far var syk og ingen visste hva som kom til skje med hans pappa. Jeg er imponert over at min kjære tenkte så fornuftig og klart i en slik situasjon. Selv om vi har hatt "masse å henge fingrene i", har min kjære og jeg alltid det godt sammen. Hvorfor? Vi snakker sammen, og det synes jeg er viktig. Det er viktig å snakke om hva som berører en og hva man tenker på; både positive og negative ting. Dessuten liker vi å tilbringe tid sammen. Det er helt herlig! Min drøm er oppfyllt fordi jeg har funnet mannen i mitt liv. Snart skal vi gifte oss. Datoen? He, he...det kan du lure på:-)